Søndeled og Risør Historielag
Søndeled og Risør Historielag
Unik gave fra Finn og Inger Hødnebø om Risør bymål.
Sammen med sin kjære Inger har Finn Hødnebø brukt mange timer ved PC for å gjøre den håndskrevne hovedoppgaven fra 1948 om lydverket i Risør bymål tilgjengelig på data. Nylig overrakte han manus til Søndeled og Risør Historielag, som på sin side er meget takknemlig for den unike gaven. Arbeidet med utgivelse i bokform startes umiddelbart og vil bli nærmere diskutert på styremøte medio august 2004.
Arbeidet med finansiering av bokprosjektet er allerede i gang og det er vårt håp at Risør Kommune, Søndeled og Risør Historielag samt lokale sponsorer/annonsører dekker 1/3-del hver av kostnadene ved bokutgivelsen. Foreløpige kostnadsoverslag ligger på kr. 100.000,-
Les ellers hva Aust Agder v/journalist Frode Nikolaisen skriver om saken:
Dokumentert særegenhet
Tilbake i 1948 skrev Finn Hødnebø hovedoppgave om dialekten i Risør og dens særegenhet. 56 år senere gis den ut i bokform, av Søndeled og Risør historielag.
Dette er noe historielaget har tenkt på i lengre tid, sier leder i lagets bokkomité, Kjell- Olav Masdalen.
Det er et omfattende arbeid som vi anser som svært viktig i det historiske perspektiv, og det er viktig for dialekta i området. Derfor mener vi det vil være av vesentlig og nyttig informasjon for innbyggerne. Finn Hødnebø er jo en nestor for området. Når arbeidet vil bli gitt ut er foreløpig ikke klart, men Masdalen håper det vil skje forholdsvis raskt.
Vi skal ha et møte med styret på sensommeren, og da blir det nok bestemt når vi kan gi ut boka. Vi må også finne ut av er hvordan dette skal finansieres. Det må også kartlegges hvilke utgifter som kommer. Vi satser jo på en del inntekter i forbindelse med salget, og det er også et alternativ å søke offentlige midler.
En dialekt i klem
På sin fantastiske eiendom på Krana sitter hovedpersonen selv. Han har tatt på seg slips i anledning vårt besøk, selv om han innrømmer at det er noe han misliker sterkt. Tidligere professor Finn Hødnebø og kona Inger er klare for beretningen om den risørske dialekt.
Risør befinner seg klemt mellom Østlandet og Sørlandet, og det er en av grunnene til at byens befolkning har denne spesielle og særegne dialekten. Byen havner midt mellom skarre-R og tunge-R, forteller både Finn og Inger og forteller om det spesielle både ved setningsrytme og melodi..
I tillegg er nærheten til havet av vesentlig viktighet. Du trenger ikke gå mange milene innover landet før dialekten forandrer seg. Det har med at sjøveien var en mer naturlig tilkomst til Risør tidligere når man ikke hadde særlig med veier, og dermed kom påvirkninga fra andre steder enn for innbyggerne i innlandet. Risør by har nesten vært som ei lita øy hvor det har vært en egen utvikling av språket. Det er derfor Risør sitt bymål fraviker såpass mye fra det som ligger rundt, forteller Finn.
Inger har hatt oppdraget med å overføre den håndskrevne hovedoppgaven til data, og har derfor oppgavens harde fakta friskere i minne enn forfatteren selv.
Historielaget har lenge ønsket å gi ut oppgaven, men det er først nå vi har sett oss tid til å gjøre det. Derfor tok jeg et PC- kurs, og dermed er manuskriptet nå overlevert historielaget, sier Inger og smiler.
Det er jo et ganske vanskelig og utilgjengelig manus, derfor så vi det som mest hensiktsmessig at vi gjorde jobben selv, framfor å la andre gjøre det og kanskje slite veldig med jobben, forteller de to.
Sterke krefter
Tidligere ble dialektene påvirket av besøkende og innflyttere. I dagens samfunn har særegenheten fått langt sterkere konkurranse. Radio og fjernsyn påvirker dialektene i rekordtempo.
Mange har jo radio og fjernsyn stående på hele dagen. Derfor er det naturlig at normeringa trenger seg gjennom. Språket forandrer seg jo hele tida, i ei jevn utvikling. Det er for eksempel ingen som prater gammelnorsk lengre nå. I tillegg blir språket fortsatt påvirka av innflyttere og besøkere, ikke minst alle sommergjestene.
Taper vi en del av vår kulturarv på denne måten?
Tja, men vi får jo mye tilbake også. Jeg vet ikke om det går an å måle hva vi mister og hva vi får, sier Finn.
Egentlig vestlandsk
Betegnelsen sørlandsk er ny, bare rundt 100 år gammel. I tida før det ble sørlandsdialektene knyttet til det vestlandske, forteller Inger og Finn.
I Risør finner vi den østligste sørlandsdialekten. Den forandres gradvis jo lengre sør-vest vi kommer. Her ser vi igjen hvordan vi ligger i klem mellom to store dialektbetegnelser, sier Finn og på oppfordring fra journalisten forklarer han også likheten mellom Risør- dialekten og trøndersk.
Begge disse dialektene ligger i klem og på grensen mellom store og utbredte dialekter. I Trøndelag ligger de mellom østlandet og Nord-Norge, og her har vi som sagt østlandet og sørlandet på hver sin side. Språket ligner derfor på en måte, melodisk sett. Det er også en viss treghet både i Trøndersk og Risørsk.