Tre av medlemmene i smalfilmklubben; f.v. Toralv Hjellen, Ragnar Gustavsen og Harry Nordahl sammen med (t.h.) Jan Einar Henriksen, Ingvar Stenersen, Gaute Zøllner (bak) og Ove Ramskjær.
Kulturskatt i gave fra Risør smalfilmklubb. Torsdag den 23/9-2004 fikk Søndeled og Risør en kulturskatt i hende da de fire gjenlevende medlemmene i Risør smalfilmklubb overrakte filmer og videoklipp fra mer enn 40 års virke. Harry Nordal, Ragnar Gustavsen, Haakon Kittelsaa og Toralv Hjellen var samtidig takknemlige for at historielaget tok på seg ansvaret med å sikre kulturarven for etterslekten.
Nedenfor kan dere lese hva Aust Agder Blad skrev om saken 25/9-04
Torsdag formiddag skjedd en aldri så liten kulturhistorisk begivenhet i Kiwanis lokaler. Risør Smalfilmklubb, den lille gruppen av filmintereserte mannfolk som siden tidlig på sekstitallet har vært i sving med sine kameraer, overleverte nemlig alt sitt materiale til Søndeled og Risør Historielag!
En solid trekasse som inneholdt filmer, den eldste fra 1937 – 38, ble overlevert
lyd og bilde-komiteen i historielaget. At gaven ble godt tatt imot burde være
unødvendig å nevne her. Det ble da også takket lenge og vel, spandert
marsipankake og gitt løfter om nennsom håndtering og offentlig visning så snart
filmene var behørig kopiert og klare til bruk.
Seks personer
Det var Harry Nordahl, Ragnar Gustavsen og Toralv Hjellen som sørget for å overlevere gaven fra smalfilmgruppa til historielaget. Sammen med Håkon Kittelsaa utgjør de fire de gjenlevende av en gruppe som aldri talte flere enn seks personer. De to øvrige var Finn Knudsen og Ivan Bach.
–Det var aldri aktuelt å ta inn flere; de passet liksom ikke inn, sier Harry, med et glimt i øyet. –Dessuten var det ikke plass. Vi var jo seks og så skulle vi ha med konene våre på møtene vi hadde privat.
Seksti-tallet
Det var tidlig på sekstitallet Risør Smalfilmklubb ble etablert etter at den lenge hadde vært en egen gruppe i fotoklubben. Snart etter kunne medlemmene, ikledd smalfilmkamera, sees ved anledninger som hadde noe høytidelig over seg. Ja, andre anledninger også. Selv synes Harry Nordahl at en av de viktigste filmene er den som viser tremassen i full produksjon, og som er filmet mens buene fortsatt sto på Holmen og også viser en stabelavløpning fra Kittelsens båtbyggeri på lekerøya. Andre filmer som er historisk sett meget viktige er opptakene som er gjort med medlemmer av skuteklubben.
Hver 14. dag
–Vi var heldige. Vi fikk en prat med noen av de gamle karene som hadde seilt på seilskuter. Det er godt vi har fått festet dette på film, sier Ragnar Gustavsen.
–Hvor ofte kom dere sammen`?
–Vi pleide å møtes hver fjortende dag. Da diskuterte vi alt mulig. Det var ikke bare film det dreide seg om, forteller Toralv Hjellen.
Kreative
Å høre de tre mimre om diskusjonstemaer og ikke minst; hvilke teknikker de benyttet for å lage lydfilm er for øvrig en opplevelse i seg selv. Forhåpentligvis sørger lyd og bildekomiteen i historielaget for at også det blir dokumentert. Dette er nemlig veteraner som virkelig var kreative i sine forsøk på å finne løsninger. Det være seg på hvordan lage lydfilm eller hvordan få båter til å seile mot vinden!
Benyttes
Det var Jan Einar Henriksen, lederen i historielaget som var den som takket for gaven. Han var tydeligvis svært så fornøyd og ga uttrykk for mange tanker om hvordan filmene kan benyttes. En ting er å vise film i forbindelse med årsmøte. I så fall er det titler nok å velge mellom. Enten det er for å oppleve gamlekara på skuteklubben, ”Risøruka 1973!”Risørfilm 1965 -66 3eller for den saks skyld; film fra noen av historielagets vandringer. Alt i a.
–Det dreier det seg om nærmere 30 filmer. Noe annet er kanskje å legge filmkutt på DVD-plater og selge dem sammen med historielagets årbok.
Gaute Zøllner, medlem av lyd og bildekomiteen kunne imidlertid fortelle at det tar tid å få overført alle de gamle smalfilmene til digitale medier.
–Men det er nok nødvendig. Vi bør ikke utsette de isse gamle opptakene slik at de blir ytterligere slitt, sier han.